Det tok meg noen år før jeg skjønte at jeg var feminist. Jeg kunne se på feminister i media og TV som ekstreme og sære kvinner. Det er kanskje ikke rart for i alle mine ungdomsår har jeg nemlig sett på feministene som har gått i protesttog med hanekam, store protestskilt og hår under armene. Jeg var jo ikke som de, var jeg? Det var helt frem til jeg skjønte at jeg ikke trengte å ha langt hår under armene for å være feminist.

Feminisme trenger ikke å være verken ekstremt eller sært, og jeg har på ingen måte tenkt meg å gro håret på leggene, eller under armene. Jeg tror flesteparten av nåtidens feminister er som meg, en vanlig dame med drømmer.

Mitt drømmescenario for fremtidens kvinner er en verden, hvor jenter og kvinner oppnår samme rettigheter som gutter og menn, ikke bare juridisk, men i praksis. Jeg drømmer om en verden, hvor barneekteskap ikke finnes, en verden, hvor ulik lønn på tvers av kjønn ikke finnes, en verden, hvor sexisme ikke finnes, en verden, hvor kvinner og menn står sammen om likestilling og like rettigheter på kryss av kjønn.

Jeg drømmer om en verden, der kvinner ikke dømmes eller bedømmes på utseende, men på personlighet  og faglig kompetase. En verden, der kvinner kan være stolte av deres kjønn og deres kropp og en verden uten fordreide, absurde kvinneidealer. Jeg ønsker at vi sammen skal kjempe for at kvinner skal ha rett til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep og voldtekt.

Og jeg tror det er viktig å tenke på at kvinnekampen er en kamp for alle kvinner, ikke enkeltindivider.

©Marie-Paola Bertrand-Hillion/ABACAPRESS.COM

Translate »
Read previous post:
New video up: CPHFW behind the scenes

Sjekk ut videoen filmet av Hugo Jozwicki under København Fashion Week.

Close