shoot (1 of 1)

Jeg husker det som om det var i går, selv om det er 18 år siden – en lege som sa, om du ikke vil legge deg inn så vil vi tvangsinnlegge deg. Jeg var deprimert og fryktelig anorektisk, og det var kommet til det punktet at om jeg selv ikke ville ta grep om livet mitt, måtte andre gjøre det, jeg hadde gitt opp. Kofferten ble pakket, bare noen få eiendeler, jeg visste ikke hvor lenge jeg måtte bli – , men jeg måtte bli frisk. Jeg husker lukten og jeg kan kjenne på angsten i det jeg satte føttene på Lier Psykriatriske Sykehus og når jeg skriver dette i dag blir jeg tungpustet. Det var så vanskelig. Jeg var på en åpen avdeling, sammen med andre med både samme lidelser, anorektikere, folk med depresjoner, gutter, jenter, menn og kvinner noen med angst, noen hadde prøvd å ta livet sitt. Flere av de hadde vært der innlagt tidligere og var kjent av de ansatte og de innlagte. jeg var ny, fikk et lite rom, med en sykehusseng og et llite nattbord og røde gardiner i vinduene. De 8 månedene jeg var der husker jeg ekstremt lite av, sikkert fordi vi skulle snakke igjennom så mye av fortiden, ting som var fortrengt – så med fokus på hvordan ting var blitt som de var blitt har jeg glemt eller gjemt det aller meste. Men, jeg ble frisk! Jeg var standhaftig og tok til meg og lyttet til de som jobbet på sykehuset og sakte, mens jeg så andre var utålmodige skrev seg ut før de burde, ble jeg. Det var ingen som sa til meg at jeg måtte bli – jeg kunne skrive meg ut når jeg ville. Ikke før jeg var klar og følte meg “redo” skrev jeg meg selv ut i samråd med legene. Aldri har jeg vært så stolt, men samtidig så skremt. Jeg hadde vært borte i 8 måneder, hva ville folk si. Det var mange reaksjoner, og de aller færreste forstod, og med god grunn. Det var ingen som snakket om problemene sine, ingen som snakket om de slet med noe, og iallefall ingen som snakket om at de hadde en psykolog. Legene og psykiatrene reddet meg og mitt liv. Og jeg kommer til å fortsette å fortelle, for at det skal være en åpenhet om psykisk helse, så du og jeg kan få det bedre, og for at våre barn ikke skal være redde for å søke eller be om hjelp. Og kanskje vi kan gjøre dette sammen? Tenk hvor enkelt det er å ringe til legen om du føler deg dårlig, men hvor vanskelig det er å søke hjelp om du har det vanskelig #letsmakeiteasier

Facebook | Bloglovin’ | Twitter | Pinterest | Instagram @polliani

 

Translate »
Read previous post:
få flettefint sommerhår

I to dager har jeg gått rundt og sett ut som princess Leia fra Star Wars på håret. Det er såre...

Close