Jeg rakk å bli 30 år før jeg fant mitt første gråe hår. Ok, det kan ha vært det femte eller sjette, poenget var egentlig at når jeg ble 30 så jeg mitt første tegn til aldring. Jeg husker at jeg sto på badet på morgenen og det var ett hår som sto rett opp, som bare lyste mot meg – jeg er blitt 30 tenkte jeg, og i panikk fant jeg en pinsett og dro ut håret. Hadde jeg utsatt aldringen min litt?

Utover tyngdekraftproblematikken som er blitt en naturlig steg i min aldringsprosess vurderer jeg i skrivende stund hva jeg skal bli når jeg blir stor. Kall meg gjerne treg, jeg har vært igjennom flere yrker, bra skikkelige jobber, ikke sånne “tullejobber” som mange tenker at jeg i dag har. Men, jeg er priviligert – jeg får jobbe med det som er min største hobby. Men, jeg vil så inderlig mye og det er så sykt mange spennende ting jeg kan lære, og ting jeg kan bli bedre på. Hva er det neste jeg skal gjøre?

Jeg kan faktisk forstå at det å bli eldre kan være vanskelig, jeg blir 40 år om et par år – i går så slo det meg, jeg er muligens halvveis i livet allerede. Og sånn som tiden flyr når man har barn føles det som om jeg kan være 60 år allerede neste år. Shit jeg er slettes ikke klar

Jeg lurer på om jeg vil gå igjennom 40-års krisen, om jeg kommer til å kjøpe meg en dyr klokke til meg selv fordi jeg fortjener det. Kanskje jeg vil begynne å si at jeg er førr, akkurat slik jeg husker at oldemor sa det. Hun der er jo bare ungfuglen, hun er jo bare førr. Så med det i bakhodet skal jeg fortsette livet, planlegge, drømme og videreutvilke meg – også håper jeg på 40 fine år til, ok 42 da, jeg er jo ikke førr helt enda

Photo Yvonne Wilhelmsen for KK

 

 

 

 

Translate »
Read previous post:
Stjel stilen på budsjett
Stjel stilen på budsjett

Denim på denim og statement sleeves på budsjett

Close