Verden er urettferdig! Dette er ikke mine ord, men sterke og ærlige ord fra min 5 år gamle sønn

I dag var vi på julegaveshopping i Oslo sentrum jeg og han lille, han har vært borte fra barnehagen i mange dager, men i dag var han oppe og hoppet så vi tok oss en kosedag, jeg og han. Vi handlet et par julegaver som skal være fra han, årets juletrepynt og gavepapir.

Det startet allerede rett utenfor døren, på Ensjø t-bane stasjon, der sitter hun inntullet i masse pledd, hun alle i nærområdet kjenner til, hun sitter der dag ut og inn for å tigge penger. «Har du penger til henne» sa Peanut – hun gir vi alltid en liten slant til. Han fikk putte det i koppen og sa i det vi gikk på t-banen «jeg tror ikke hun har penger til å betale t-banen hjem engang jeg, hun sitter der alltid»

Utenfor nesten alle gatehjørner i sentrum i dag var det mennesker som satt med en kopp, noen få kom oppsøkende bort med koppen, de satte den i høyde så sønnen min ble oppmerksom. «Kan vi gi» sa han «jeg vet ikke hvor mye småpenger vi har i lommen» sa jeg. Han så på meg med de store øynene igjen og ble glad når han hørte det skranglet i lommen. Han fikk putte penger i koppen, ikke mye, men nok til at damen med sjalet ble glad. «nå kan hun kjøpe seg en bolle” sa Peanut, «det er det beste jeg vet.»

Vi handlet julegaver og julepynt, i tradisjon tro er det jeg og min lille Peanut som gjør det. Hvert år går vi inn i Oslos fineste butikk på julepynt Cornelias hus, det lyser i øynene hans når vi kommer inn der. Kun to kuler sier jeg hvert år, også ender vi opp med mye mer

Når vi kom ut fra butikken sto det igjen en dame med en kopp rett foran Peanuts ansikt, «vær så snill mamma» sa han. Jeg sjekket igjen lommene og sa at vi hadde brukt opp de siste småkronene vi hadde. Jeg visste at de store øynene kom til å se på meg fortvilet i det jeg sa det. «Men, mamma, ååååå verden er urettferdig» sa han også snudde han seg rundt med en stor pose over skulderen full av skatter som han kaller det, de kulene som skal henge på juletreet. «Ja, verden er urettferdig og jeg skulle ønske som deg at vi kunne gi litt til alle»  Igjen de store øynene på meg «Men, Mamma da hadde det ikke blitt noe igjen til oss da, om vi hadde gitt bort alle pengene våre»

Og der og da tok jeg meg i å sitere en klok ung kvinne, Sophie Elise for det er det hun er blitt. Vet du Peanut vi er alle mennesker. «Mitt liv startet likt som deres. Det gjorde ditt også», han var fornøyd med svaret og sa, «om vi ikke gir bort alle pengene våre til de har vi råd til å kjøpe boller til de da?»

Så gikk jeg og tenkte på det at vi alle starter likt, men noen ender opp med en pose over skulderen full av “skatter” og andre ender opp som tiggeren med svovelstikkene

I dag skal jeg legge meg, og sette pris på alt jeg har, og jeg skal minne barna mine på det i morgen når vi våkner, for det er rett og slett lett å ta ting for gitt

 

 

 

Translate »
Read previous post:
pannestekt torsk oppskrift

Pannestekt torsk er like godt til hverdags som til fest og serveres til de som ikke spiser kjøtt hos oss...

Close